Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Når rusproblemer går i arv

Hva skjer med barn av rusmisbrukere, når de selv blir foreldre?  Og hvordan preges barn når de i sine første leveår har hatt foreldre med rus- eller psykiske problemer rundt seg?

Dette er spørsmål som opptar forsker Kerstin Söderström, Høgskolen på Lillehammer.

Hun er en av flere forskere i forskningsprosjektet Mosaikk, som skal belyse hvordan det er å være barn og vokse opp med foreldre som har rus- eller psykiske problemer. Prosjektet spenner over mange problemstillinger og favner om flere målgrupper, fra nyfødte til ungdommer, mødre og fedre, i tillegg til fagfolk som jobber med målgruppen.

Problemet kan gå i arv

Da Søderstrøm besøkte Nord-Norge i november for å gjøre flere intervjuer til forskningen sin, var hun invitert til å snakke på den brukerstyrte Kafe Exit i Narvik. Innlegget handlet om foreldreskap og rus, og hvordan barna rammes. Dette var også tema for hennes doktoravhandling fra 2009. For de frammøtte, de fleste brukere av kafeen og dagtilbudet Plattform 1, var dette et velkjent tema. Flere fortalte at de hadde vokst opp i hjem preget av rus, eller selv hatt rus- eller psykiske problem. Noen bekreftet at de har erfart at rusproblemene kan «gå i arv».

-          Et stort flertall av mine informanter, som alle hadde et langvarig rusproblem bak seg, har egne opplevelser med foreldrene som også hadde et rusproblem. De forteller om svært belastende barndomsopplevelser, forteller Söderström.

Knyttet til egen doktorgrad og nå i Mosaikk-prosjektet har hun snakket med vel 50 foreldre, de fleste av dem mens de var i langtidsopphold i institusjon, såkalt familieorientert rusbehandling. Hun har også intervjuet gravide kvinner med tidligere rusproblemer, i løpet av deres opphold på skjermet avdeling.

Det ferske og sårbare foreldreskapet

Søderstrøm er psykologspesialist og har vært spesielt opptatt av relasjonen mellom foreldre og barn. Hun har sett at denne tilknytningen ofte blir mangelfull dersom mor mangler erfaringen med nærhet til egne foreldre.

-          Jeg har vært veldig opptatt av det ferske foreldreskapet, altså relasjonen mellom mor, far og det nyfødte barnet. For at barnet skal oppleve trygghet er det avhengig av at kjente omsorgspersoner også er trygge og nærværende. De som selv mangler denne erfaringen fra egen oppvekst, har noen ganger fått «et arr på sjela» og trenger ofte ekstra veiledning og støtte for å kunne «snakke» dette «nærhetsspråket» til sitt eget barn. Disse sårbare foreldrene bør derfor i en tidlig fase få hjelp til å utvikle denne viktige nærheten til barnet, fortsetter Söderström.

Trude Aalmen, KoRus-Nord har intervjuet forsker Kerstin Söderström, Høgskolen på Lillehammer. Hele intervjuet kan du lese i neste nummer av SPOR (SPOR 1/2016).

SPOR er fagmagasinet til KoRus-Nord og gis ut 3 ganger pr år. Abonner gratis på SPOR.

Aktuelle saker

(04.06.2019)

Ny utgave av KoRus-Nord sitt fagmagasin Spor

Les Spor 1/2019

(22.05.2019)

Dagskurset arrangeres i Bodø 28. august 2019

Arrangør: Tromsø kommune, Bodø kommune, RIO/Marborg og KoRus-Nord

 

(22.05.2019)

"Mobbeforskingas historie – forminga av eit forskingsfelt"
av Cecilie Boge, Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

(22.05.2019)

KoRus-Nord har ledige plasser på fordypningskurs i Narvik 5.-6. juni 2019

Påmeldingsfrist 30. mai!

(22.05.2019)

«Ting å tenke på for fagfolk og forskere som organiserer brukermedvirkning»,
av Tone Alm Andreassen, professor, Senter for Profesjonsstudier, OsloMet – storbyuniversitetet. 

(15.01.2019)

helsenorge.no kan du teste "kom-i-gang-verktøy" for helsetemaer som alkohol, kosthold, søvn, psykisk helse og flere andre.

(02.01.2019)

Tema er Barn som pårørende. Her kan du lese om hvordan oppdage barn som trenger hjelp, og vi presenterer nyttige verktøy og tiltak.

Les Rusfag 2/2018

(20.12.2018)

KoRus-Nord arrangerer innføringskurs i MI i Alta 21.-22. mars 2019

Påmeldingsfrist: 12. februar 2019

(20.12.2018)

Helsedirektoratet har utlyst tilskudd for 2019.

Søknadsfrist:  10. februar 2019

(30.10.2018)

Dette heftet er laget med et ønske om å inspirere kommunene til fortsatt godt arbeid omkring Ungdata. Her finner du tips og ideer om hvordan skape lokalt engasjement om barn og unges oppvekstvilkår.

(09.10.2018)

Tradisjonen tro, er høstens SPOR i sin helhet viet innleggene til foreleserne som bidrar under årets "Te ka slags nøtte?". 

(19.09.2018)

Rapport 2018:
Barn og unges psykiske helse: Forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak. Kunnskapsoversikt

(17.09.2018)

Pakkeforløpene skal legge til rette for gode individuelle forløp, bedre samhandling mellom sektorene, klare ansvarsforhold og gode overganger. Det avholdes konferanser i Bodø og Tromsø. Film fra lanseringskonferansen er tilgjengelig.

(15.08.2018)

Flertallet av norske ungdommer er veltilpasset, aktiv, hjemmekjær og har god psykisk og fysisk helse. Samtidig ser man endringer i  «skikkelighetstrenden» som har preget tidligere Ungdataundersøkelser.

(20.06.2018)

Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) lyser ut tilskudd.

Søknadsfristen er 20. august 2018

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

Kode: m7d1t5
(Skriv inn koden over.)