Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Tidlig innsats i Hattfjelldal kommune

Flere kommuner i Nord-Norge ønsker mer kompetanse om psykisk helse, rusmidler og vold i svangerskap og småbarnstid.

Opplæringsprogrammet Tidlig Inn gjør det fullt mulig også for små kommuner å gjennomføre et kompetanseløft på disse områdene. Med sine 1500 innbyggere er Hattfjelldal kommune et synlig bevis på det. Her har hovedmålgruppen, som er helsesykepleiere, jordmødre og fastleger, deltatt på opplæringen sammen med ledere og tverrfaglige hjelpeinstanser.

 

Av: Ankie Berthelsen og Carina Kaljord (2021), KoRus Nord

 

Det nasjonale opplæringsprogrammet Tidlig inn er et samarbeid mellom Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å gi et helhetlig opplæringstilbud i kartleggingsverktøy og metoder for samtale om psykisk helse, rusmidler og vold i svangerskap og småbarnstid.

Målgruppen for programmet er kommunalt ansatte som i sin tjeneste møter gravide og småbarnsforeldre. Hensikten for målgruppen er at de skal få mot til å spørre om psykisk helse, rusmidler og vold i svangerskap og småbarnstid. Videre å ha mot til å handle og kunnskap om hva du kan gjøre og hvem du kan henvende deg til for å gi adekvat hjelp.

Opplæringsprogrammet er modulbasert og går over seks dager. Dagene gjennomføres av et regionalt opplæringsteam i samarbeid med kommunen. Hovedmålgruppa deltar i veiledning i to år.

Det er tre kartleggingsverktøy som blir presentert og gitt opplæring i. Det er AUDIT (The Alcohol Use Disorders Identification Test) EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) og spørsmål for systematisk å spørre om vold. I tillegg får deltakerne en kort innføring i samtalemetoden motiverende intervju (MI).

 

Tverrfaglig samarbeid

Heidrun Vollan er jordmor og koordinator for Tidlig inn opplæringsprogram i Hattfjelldal kommune.

- Hvordan har dere klart å forankre Tidlig inn så bredt og tverrfaglig hos dere?

- I Hattfjelldal kommune har vi over tid jobbet med voldstematikken.

Jordmor og flyktningkonsulent startet arbeidet allerede i 2011, da kommunen fikk 100.000 kr i prosjektmidler fra Helsedirektoratet. Dette fikk de for å arbeide forebyggende mot kjønnslemlestelse. Gjennom dette arbeidet og jordmors videreutdanning innen seksualitet med søkelys på vold, overgrep og misbruk, ble det synlig at dette var temaer som ingen tidligere har satt fokus på. Gjennom opprettelse av asylmottaket økte behovet for mer kunnskap i alle kommunale ledd. I vår kommune har vi en kultur for å arbeide tverrfaglig, fordi det som regel kun er én ansatt i hver stilling. Et godt tverrsektorielt samarbeid er da avgjørende for personlig utvikling og faglig vekst.                                                                                                                                                          

Forebyggende arbeid

I 2017 fikk vi Margrethe Wiede Aasland til å holde kurs for barnehager, skoler og for foreldre og besteforeldre, om barns seksualitet og hvordan forebygge seksuelle overgrep. Alle ansatte i barnehager og skoler har gjennomført E- læringskurset «Vold og seksuelle overgrep mot barn», utviklet av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Likevel følte vi at det manglet et ledd, nemlig tiden fra svangerskapet og frem til barnet begynte i barnehage. Det er her Tidlig inn passet for oss. Lokalt jobbet vi først med forankring i kommunen, før det ble inngått skriftlig avtale med KoRus-Nord, som er ansvarlig for opplæringsprogrammet.

 

Felles forståelse

Jordmoren understreker betydningen av at KoRus-Nord avholdt et kombinert informasjonsmøte og oppstartsmøte. Alle som var invitert fra hovedmålgruppa, tverrfaglige hjelpeinstanser og aktuelle ledere deltok på møtet.
 - Deltakerne var gitt en kort orientering om hva deltakelse i programmet innebar i forkant, og på møtet fikk alle den samme informasjon samtidig. Det var starten på en felles, tverrfaglig forståelse for opplæringsprogrammet, dets tematikk og hensikt. At mange ulike etater har deltatt har bidratt til en felles plattform og forståelse for veien videre. Anerkjente og nyttige kartleggingsverktøy som f.eks EPDS og AUDIT med flere, er tatt i bruk. Dette er teamwork og vi har valgt å støtte hverandre tverrfaglig, sier Anne Margrethe Simonsen, som er leder for barnevernet i Hattfjelldal.

Hattfjelldal kommune gjennomførte også en kartlegging av kompetansen hos kommuneansatte som arbeider med tidlig innsats i forhold til barn og unge som bekymrer. Kommunene fikk gjennom kartleggingen et bilde av ansattes kompetanse knyttet til risiko- og beskyttelsesfaktorer, barrierer, rutiner og lovverk, samhandling og kjennskap til andre tjenester og samarbeidsfora. Resultatene av slike kartlegginger kan være et utgangspunkt for kommunen til å se hvilken kompetanse ansatte har og hvor de har behov for mer. Det er den nasjonale satsingen Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI som er utgangspunktet for kartleggingen. Den ble utført i regi av KoRus-Nord.

Jordmor Heidrun Vollan forteller at hun har tatt i bruk AUDIT for å kartlegge alkoholvaner i svangerskapet. 

 - Når blivende far er med, har han også fylt ut skjemaet. Ved å involvere far i kartlegging blir han mer delaktig og får kunnskap om hva deres felles alkoholvaner bidrar til. Han forstår at det han gjør har betydning, ikke minst for å støtte den gravide. Paret blir i større grad likestilte i bruken av alkohol, selv om det er kvinnen som skal unngå å drikke alkohol i graviditeten. Kartleggingsverktøyet gir et grunnlag for en bredere samtale om alkohol. Eksempelvis hvordan var det i egen oppvekst, og hva tenker du nå når du selv skal bli forelder.

 

Fange opp barnas signaler

- I kartleggingen kom det frem en del gammel kunnskap og noe nytt. Uansett var dette hensiktsmessig for arbeidet videre, sier Anne Margrethe Simonsen.

- Kompetansekartleggingen viste blant annet at man hadde kunnskap om vold, men det var usikkerhet knyttet til rus.

Kartleggingen viste at barnehageansatte oftest var bekymret for et barn, men melder minst til barnevernet. Geir Vildem, pedagogisk leder i Marihøna barnehage (avd 3 -5 år), sier at målet er å i større grad bevisstgjøre personalet for å sette dem i stand til å fange opp barnas signaler.

Helsesykepleier Tora Mjølkarlid og Heidrun Vollan snakker med barna i barnehagen om hva andre får gjøre og ikke får gjøre med deres kropp. De lærer barna navn på kroppsdelene og hvordan barn blir til.

- Dette øker bevissthetsnivået hos barna, og vi håper dette kan virke forebyggende i forhold til vold og overgrep.

- Jeg mener at deltakelsen i programmet har vært verdifullt fordi det er tverrfaglig og tverretatlig. Dermed unngår vi å jobbe med vanntette skott mellom oss, sier kommuneoverlege Britt Pettersen.

 

Når vold preger livet

- Har du et eksempel på når hjelperne kommer for seint på banen?
- Et eksempel på å komme for seint inn, er når vold i en familie avdekkes etter at den som har utøvd volden går bort. Da har volden preget barnet/ungdommen/den voksne hele livet. Derfor er det avgjørende å komme tidlig nok inn.
Kommunelegen understreker viktigheten av at dette er en samlet satsing i kommunen, noe som forhindrer at det blir personavhengig om saken følges opp eller ikke.
Turi Thorsteinsen, kommunalsjef helse- og omsorg, understreker at mange har deltatt, også oppvekst, og det har gitt en felles plattform og forståelse for veien videre. Det er nyttige verktøy som er tatt i bruk.

Janne Britt Nilsskog, leder i NAV Hattfjelldal, sier at Tidlig Inn har vært viktig for å få systemer på plass, for eksempel samtykkeerklæring. I tillegg er det en styrke at deltakerne får samme informasjon samtidig, og at det er fokus på veien videre etter endt programgjennomføring.

 Underveis i gjennomføringen har man i Hattfjelldal hatt fellesmøter for å holde tematikken varm, oppdatere og orientere hvor langt de er kommet på de ulike avdelingene.  Dette er utenom den veiledningen som hovedmålgruppen har deltatt i.

 

Samarbeid om veiledning

Hattfjelldal har i tråd med opplæringsprogrammet hatt veiledning for hovedmålgruppen.

 - Vi var så heldige å få delta i en allerede etablert veiledningsgruppe i Mosjøen, forteller Heidrun Vollan.

- Det har hatt stor betydning å få delta i en allerede oppstartet gruppe, og det har vært godt å komme ut av sin egne lille kommune. Det er tryggere og lettere å anonymisere når det er flere deltakere. Veiledningen har bidratt til at fagpersonene har blitt tryggere. Vi har nå bestemt at veiledningen skal fortsette utover de 2 årene som programmet forplikter. Hovedmålgruppen bruker nå kartleggingsverktøyene for å spørre om alkohol i svangerskapet, vold og psykisk helse i graviditet og småbarnstid. Det blir viktig å holde tematikken varm fremover, også hos de tverrfaglige hjelperne i kommunen, sier Heidrun.

 - Fra mitt ståsted som helsesykepleier opplever jeg programmet som en faglig utvikling gjennom det tverrfaglige samarbeidet. Det er et større fokus på rus, psykisk helse og vold, sier Tora Mjølkarlid.

Øvelsene både i programmet og i veiledningen er nyttig, det gjør oss tryggere når vi på en liten plass skal spørre om slik utfordrende tematikk. Den utfordrende tematikken kan samtales om på en god måte. Det er ikke farlig å spørre, og det blir godt tatt imot. Det er berikende, avslutter Tora.

 

Bilde fra venstre: Turi Thorsteinsen, kommunalsjef helse- og omsorg, Cathrine Tokle VOP Mosjøen, veileder i Tidlig inn, Anne Fredheim Helgelandsykehuset, veileder, Janne Britt Nilsskog, leder NAV Hattfjelldal, Heidrun Vollan, jordmor, Tora Mjølkarlid, helsesykepleier, Britt Pettersen kommuneoverlege, Anne Margrethe Simonsen, leder barnevern Hattfjelldal, Geir Vildem, pedagogisk leder, barnehage Hattfjelldal.

 

Aktuelle saker

(19.01.2021)

I artikkelen «Bakkebyråkrater er våre kamerater» beskriver Kristin Buvik, forsker ved FHI, hvordan det kan være en lang vei mellom lov og virkelighet. 

(12.01.2021)

Denne artikkelen handler om hvordan kommunen kan legge til rette for at ordningen skal fungere best mulig.

:av Kari Hjertholm Danielsen (2021), KoRus Nord

(08.01.2021)

Denne artikkelen forsøker å tydeliggjøre kommunenes rolle i pakkeforløpene.

: av Siv Maude og Kari Hjertholm Danielsen, KoRus-Nord

(06.01.2021)

Flere kommuner i Nord-Norge ønsker mer kompetanse om psykisk helse, rusmidler og vold i svangerskap og småbarnstid.

(05.01.2021)

Prosjektet Tilgjengelig rusbehandling for ungdom, hadde som mål å få til tverretatlig og samtidig oppfølging og behandling for unge med avhengighetsproblematikk.

(17.12.2020)

Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan, skal bidra til at pårørende blir anerkjent som en ressurs.

(01.12.2020)

Helsedirektoratet har utlyst tilskudd til kommunalt rusarbeid for 2021, med søknadsfrist 10. februar 2021. Det er Fylkesmennene som forvalter tilskuddsordningen. 

(29.10.2020)

KoRus-Nord har ledig to stillinger som seniorrådgiver!

Her søker du: Webcruiter.no 
Søknadsfrist: 19. november 2020. 

(28.10.2020)

Helsedirektoratet har lansert en kampanje som har til hensikt å gi unge nøytral og faktabasert informasjon om cannabis. weedensenteret.no

(14.10.2020)

I SPOR 1/2020 kan du lese intervjuer med foredragsholderne på "Te ka slags nøtte?" 2020. De forteller om rustematikk knyttet til spørsmål omkring både vold, selvmord, folkehelse og psykisk helse.
Åpne magasinet 

(10.10.2020)

Lenken til webinaret og digitalt konferansemagasin SPOR, publiseres her 14.10.2020 kl 0930.

(07.10.2020)

Forebygging.no/skole tilbyr informasjon og fagstoff om folkehelsearbeid og rusmiddelforebygging i skolen.

(07.10.2020)

Vi arrangerer en ny nettverkssamling for FIT interesserte kommuner i Nord den 17. og 18. november 2020. Vi ønsker gamle og nye deltakere velkommen.  Denne gangen vil nettverket foregå på Teams.

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

Kode: 73w818
(Skriv inn koden over.)